Dato: Blir annonsert snarest
Finnskogutstillingen har gjennom 40 år vært en møteplass for skaperglede.
Titusenvis av arbeider er vist på utstillingene. Den opprinnelige hensikten med
utstillingen var å øke interesse for kunst, kunsthåndverk og husflid. Ved 40-
årsjubileet kan vi si at dette er oppnådd. Det hele begynte med et grendemøte som
avisen Glåmdalen, i samarbeid med lokale krefter, holdt i Svullrya 27. februar 1981.
På den tiden arrangerte avisen flere samlinger for å få fram synspunkter og forslag
som kunne bidra til en positiv utvikling i lokalsamfunnene i Glåmdalsregionen.
Kultur som virkemiddel
Grendemøtet i Samfunnssalen i Svullrya samlet 300 personer, og et sentralt tema ble
mulighetene for å styrke sysselsettingen på Finnskogen. Arrangørene hadde også
invitert 20 lokale kunstnere og kreative personer til å lage en utstilling med egne
verk. Disse ble stilt ut langs veggene bak i Samfunnssalen, og denne improviserte
utstillingen var begynnelsen på det som i dag heter Finnskogutstillingen.
På møtet framholdt flere at Finnskogen, med så mange innfallsrike personer, burde
satse mer på kunst, kunsthåndverk og husflid. Åsta Holth var blant dem som ivret for dette.
Husflid kan gi arbeidsplasser, og i husfliden har all kunst sitt utspring, sa hun.
Mange applauderte Glåmdalens tilbud om å stå i spissen for en årlig utstilling i
Svullrya.
De første utstillere
De som stilte ut i Svullrya i 1981 var: Eva Wiger, Kristian Tysken, Evelyn Østgaard,
Ellinor Henriksson, Tore Hansen, Hanne Borchgrevink, Frode Lerdal, Oskar Torp,
Sverre Wilhelmsen, John Ramberg, Eva Skaare, Stein Asbjørn Olsen, Johan
Forkerudsæter, Asbjørn Holt, Valbjørg Holth, Åsta Holth, Else Marie Iversen, Ida
Juvet, Ylva Jensen, Sigrid Skaslien, Gerd Åransberg, Randi Torgersrud, samt
Helga, Johan og Sissel Bekkeli.
Ettersom jeg jobbet i Glåmdalen som var arrangør og jeg bodde på Finnskogen,
ble det til at jeg ledet arbeidet med utstillingen de første årene. Samtidig inviterte
vi lokale lag og foreninger til å utpeke representanter til en utstillingskomité.
Frivillige entusiaster
Glåmdalen dekket alle utgiftene til de første utstillingene. Etter noen år
omorganiserte vi det slik at komiteen også formelt overtok styringen, og avisen gikk
over til å bli sponsor. Samtidig overtok Marit S. Korbøl som komitéleder, en
oppgave hun har styrt med myndig hånd i over 30 år. Etter hvert ble alle som ville
gjøre en innsats for Finnskogutstillingen ønsket velkommen i utstillingskomiteen.
Den har også fungert som dugnadsgjeng som har lagt ned mange timer til praktisk
arbeid, ikke bare med gjennomføring av selve utstillingene, men også med å sette i
stand nye utstillingslokaler som etter hvert ble tatt i bruk, som Galleri Tysken,
Bedehuset og Røgden Bruk. Den gamle skolen ble også utstillingslokale og er
spesielt viet fotografi, i tillegg
Begeistret Kåre Tveter
Det første «nye» lokalet ble innviet i 1985, da Kåre Tveter som første hovedutstiller
fylte det gamle, intime Galleri Tysken med 30 oljemalerier og akvareller. Galleriet er
oppkalt etter Kristian Tysken, som av mange regnes som den første profesjonelle
billedkunstneren fra Finnskogen. Tveter syntes dette var et sjarmerende lokale med
et lys som ytet bildene til «lysets mester» rettferdighet. Tveter ble så begeistret for
Finnskogutstillingen og dette galleriet at han anbefalte utstillingen overfor Jakob
Weidemann, som stilte ut på Tysken to år senere. I Røgden Bruk og Kulturstasjonen
har også mange av Norges mest kjente kunstnere stilt ut gjennom årene.
Uroppføring av musikkverk
Når vi klarte å få mange kjente kunstnere til å stille ut sine verker, hadde det
utvilsomt betydning at en etablert og respektert billedkunstner som Tore Hansen var
med i utstillingskomiteen. Han formidlet kontakt med mange av de første
hovedutstillerne og har laget plakater for Finnskogutstillingen i samtlige år. Musikk
har alltid hørt med til Finnskogutstillingen. Til å begynne med var det kortere
musikkinnslag ved åpningen, etter hvert ble det også konserter og bestillingsverk,
blant andre Sinikka Langeland og mange andre renommerte musikere og
komponister.
Utsolgt med 3000 billetter
Blant åpningstalen gjennom årene finner vi flere kjente kulturpersonligheter,
statsråder og dronning Sonja.
Finnskogutstillingen hadde mest besøk de første årene, til og med da vi kun
hadde ett utstillingslokale. I 1983 ble 3000 billetter solgt, selv om barn gikk
gratis. De senere årene har besøkstallene variert men er stabile per dags
dato.
Ringvirkninger
Utstillingskomiteen har hvert år kjøpt inn kunst av utstillere og har på den måten
bygget opp en respektabel kunstsamling, som er offentlig tilgjengelig. Komiteen
har også gitt økonomiske bidrag til kulturtiltak i lokalmiljøet. Og som et resultat av
at Finnskogutstillingen satte i stand Røgden Bruk til utstillingslokale har
Østlandsutstillingen lagt Finnskogen inn i sitt utstillingsprogram. Flere kunstnere
har i mange år fått bruke Røgden Bruk som gjesteatelier. Finnskogutstillingen tok
også initiativet til en omfattende «kulturrute» som ble arrangert i Grue i flere år.
Viktig møteplass
De aller første årene var det et krav at utstillerne skulle ha lokal tilhørighet, men
dette kravet ble etter hvert frafalt. Den senere tid har i overkant av 100 utstillere,
både profesjonelle og amatører, årlig vært med – og i 2017 deltok ikke mindre enn
149 utstillere.
To grupper må spesielt takkes ved 40-årsjubileet; utstillere og alle gode medhjelpere.
Finnskogutstillingen hadde ikke vært mulig uten dugnadsinnsatsen fra lokalmiljøet.
Mange utstillere kommer igjen tiår etter tiår, fordi de trives så godt på
Finnskogutstillingen og miljøet rundt.
Ideen bak Finnskogutstillingen har vært å øke interessen for kultur og skape en
møteplass for kunst, husflid, kunsthåndverk og musikk. Utstillingen, sammen med
Finnskogdagene, har utvilsomt bidratt til å gjøre Finnskogen mer kjent på en positiv
måte.
Dato blir annonsert..
Fredag: Åpningskonsert kl 20.00.
Lør – Søn: 11.00 – 17.00.
finnskogutstillingen@gmail.com
Marit Solum Korbøl
41678319
marit@finnskogutstillingen.no
Finnskogsutstillingen © 2024. Alle Rettigheter